Formålet med siden er å gi en grunnleggende innføring i hvordan å sikre en god automatikkleveranse med hovedfokus på integrasjon.
Innholdet på siden omfatter ITB-ansvarliges oppgaver, de vanligste systemene i et næringsbygg, og har ikke med anlegg som typisk krever spesialrådgivere. ITB-ansvarlig har i henhold til NS3935 ikke et faglig ansvar, men skal tilrettelegge for at de forskjellige aktørene snakker sammen. Denne siden tar likevel, utover ITB-standarden, for seg grunnleggende automatikk og systemer som vi mener en ITB-ansvarlig burde ha god kjennskap til.
Sidens oppbygging skal gjøre det enkelt å finne informasjon om alle faser av et prosjekt, hva som er viktig å huske i prosjektfasen og hvilke feller man bør unngå.
Sentralt for siden er ITB, som står for Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner, og er en betegnelse på teknikk som knytter funksjoner mellom systemer sammen for å lage bedre styring, overvåking eller nye fellesfunksjoner i et teknisk anlegg. Les mer om ITB-rollen og de forskjellige prosjektfasene for ITB-ansvarlige her.
Sentralt innen bygningsautomasjon, og dermed noe ITB-ansvarlig bør ha god kjennskap til, er automatikk. Dette er et eget fag, men ligger likevel i et grenseland. På den ene siden ligger elektro, og på den andre ligger VVS. Automatikk skal gjøre styring av tekniske systemer mer brukervennlig, mer energivennlig og ikke minst gi mulighet for automatiserte styringer via undersentraler og Sentral Driftskontroll (SD-anlegg).
Utstyr som skal styres er alt fra kundesentral for varmebehandling, nødstrømsaggregater, fontener i vannspeil, lys, klimaluker, ventilasjon, portstyringer, adgang, til LLB-oppsett i møterom via bookingstatus. Alt er mulig å styre – det som er viktig er å finne riktig måte å styre det på. Noe styres enklest via feltbuss, mens andre ting styres best via 0-10V signaler. Det er et hav av forskjellige protokoller og feltbusser, men vi har valgt å fokusere på de mest brukte.
Les mer på våre sider om de forskjellige protokollene.
Når skal man starte å tenke på automatikk?
Det er typisk at automatikk kommer for sent inn i bildet. Konsekvensene av det kan fort bli raske avgjørelser basert på at penger skal spares i prosjektet. En slik automatikkleveranse ender ofte opp med å bli amputert til et minimum – akkurat nok til at basisfunksjoner ivaretas. Vi anbefaler å starte tidlig med å legge linjene for god automatikk, gjerne i forprosjekt- eller skisseprosjektstadiet.
Spørsmål man burde stille seg tidlig er f.eks.:
- Ønsker jeg smartstyring av lys?
- Ønsker jeg CAV eller VAV?
- Hvordan skal varmen styres?
- Hva med kjøling?
- Ønsker jeg systemer som kan kombineres?
- Ønsker jeg systemer styrt på bakgrunn av tilstedeværelse?
- Hvor god energiovervåking ønsker jeg?
Hva er nøkkelen til god automatikk?
Svaret på hvordan man får til en god automatikkleveranse er enklere enn man skulle tro – det handler om å snakke sammen på tvers av faggruppene! Elektro må snakke med VVS, de tekniske fagene må snakke med arkitekten og bygningsingeniøren. Tverrfaglig samarbeid er viktig for mange aspekter i et prosjekt, og det finnes mange gode verktøy for å skape et godt samarbeidsklima.
Les mer om våre tanker rundt tverrfaglig koordinering.
Når er prosjektet ferdig?
Det er lett å tenke at et prosjekt er ferdig når arbeidstegninger er levert, og bygget er ferdig bygget. Det er likevel en vesentlig leveranse som gjenstår, og det er FDV.
Det skal blant annet leveres:
- Datablader for produkter.
- Arbeidstegninger skal oppdateres til «Som bygget».
- Samsvarserklæring skal leveres.
- Sluttkontroll skal utføres.
- Merking skal gjennomføres
Les mer om FDV.